Foto: Halti kvenkultursenter, fra Paaskivviiko 2018 på Solhov i Lyngen kommune

DEN KVENSKE MINORITETEN

Kvenene ble anerkjent som nasjonal minoritet i Norge i 1998 og er beskyttet gjennom Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter.
I 2005 ble kvensk anerkjent som eget språk i Norge, vernet gjennom Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten). Alle kommuner i Nord-Troms har, sammen med Troms og Finnmark fylkeskommuner, vedtatt å støtte en oppgradering av språket fra nivå II til nivå III i språkcharteret.

Den kvenske kulturen har vært stigmatisert og satt under hardt fornorskningstrykk gjennom 100 år. Fornorskningspolitikken er nå vedtatt gransket gjennom en sannhetskommisjon. Ved det har norske myndigheter tatt ansvar i forhold til å kartlegge virkninger av tidligere begått urett. Teateret som samfunnsaktør kan være et talerør for den kvenske befolkningen og bidra til bearbeidelse av det mange har opplevd som undertrykking av identitet, kultur og egenart.

Følgende innspill ble gitt til kulturdepartementet i deres innspillmøte til ny kulturmelding i Tromsø 6. desember 2017:

Man kan tenke at kvenene er få, og er det nødvendig med et eget nasjonalt teater for dem? Samtidig er minoritetsspørsmål et stort globalt tema. Teateret kan være et talerør for den nasjonale kvenske minoriteten. Styrke kunnskap om kvensk. Løfte det sterkt truede språket. Og Kventeateret kan bidra til vekst for kvenske – og regionale – scenekunstnere innen alle kunstuttrykk.

Vi ber kulturmeldinga ta et større ansvar for formidling av kvensk minoritetskultur ved å støtte etablering av et kvensk nasjonalteater. Vår egenart kan være et fortrinn i den store fortellinga om Norges mangfold!

Troms fylkeskommune

Troms fylke har, som det første fylket i landet, vedtatt en handlingsplan for kvensk språk- og kultur. Handlingsplanen skal spesielt løfte fram tiltak for barn og unge og ambisjonen er at alle barn og unge skal ha kunnskap og bevissthet om at kvensk språk og kultur er en naturlig del av det nordnorske mangfoldet.

Handlingsplanen vises til 3 fokusområder; 1) Økt kunnskap om kvensk historie, kultur og identitet, 2) Styrking og synliggjøring av kvensk språk og 3) Kunst, kreativitet og kulturelt samarbeid. Et profesjonelt kvensk teater vil alene, og i samarbeid med allerede etablerte institusjoner, bidra til å skape formidlingsproduksjoner innen alle de tre fokusområdene.

Kulturmeldinga sier videre at det i dag er få kvenske tilbud i Den kulturelle skolesekken. Troms fylkeskommune ønsker å gå i dialog med eksisterende produksjonsmiljøer og ressurspersoner med tilhørighet i det kvenske miljøet for på denne måten øke antallet innmeldte produksjoner. Kventeateret er et stimuleringstiltak som over tid vil bidra til økt antall kvenske produksjoner av god kvalitet.

NORSKE KVENERS FORBUND

Det finnes lite tilgjengelig statistikk om dagens kvenske befolkning.  I en helseundersøkelse utført av Universitetet i Tromsø 1987-1988 oppga ca 25 prosent av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms at de  har kvensk/finsk opphav. I tillegg er det mange kvener bosatt utenfor de tradisjonelle kjerneområdene.

Forskere mener et forsiktig anslag  er minst 50 000 kvener i Norge i dag (Lane 2011).

Aktive kvenske miljøer er spredt ut fra nord til sør. Kvener over hele landet, fra barn og ungdom til pensjonister, engasjerer seg for det kvenske og jobber for den kvenske kulturen, språket og historien.
Kilde: Norske Kveners Forbund

I følge Troms fylkes handlingsplan er det mellom 10-15000 kvener i Norge, en stor del av disse er bosatt i kjerneområdene i Troms og Finnmark. Men det bor kvener i hele landet, og Ruijan Kveeniliitto – Norske Kveners Forbund er landsdekkende med lokallag i Troms og Finnmark, samt på Østlandet, Sørvestlandet og i Trøndelag.

Ruijan Kveeniliitto – Norske Kveners Forbund feiret 30-årsjubileum med et fagseminar 4.-5. Desember 2017, og idéen om kventeater ble lansert og fikk stor oppslutning fra seminardeltakerne. Et profesjonelt, nasjonalt kventeater vil bidra til å styrke kvensk identitet og være et talerør for hele den kvenske befolkninga i Norge.

NKF vedtok på sitt årsmøte i april 2018 å støtte etablering av kventeater på Halti. De mener et kvensk teater vil tilby regionale og nasjonale kulturproduksjoner som vil bidra til økt kunnskap om kulturen og språket, som er sterkt truet etter lang tids fornorskning. Kventeateret vil også forsterke den kvenske minoritetens stemme inn i den offentlige debatten, mener de og ber regionale og sentrale myndigheter bevilger penger slik at et profesjonelt kvensk teater kan realiseres.